Må bare si at det er en lettelse å ha forenklet tilværelsen igjen.
Jeg er kort og godt en person som ikke spiser kjøpesnop og kjøpesnacks, og trenger derfor heller ikke gruble på hva jeg skal spise og hvor mye det er greit å ta av denslags.
Fint!
onsdag 9. januar 2013
tirsdag 8. januar 2013
Fem måneder på kjøret
Denne bloggen har vært urørt siden november 2011. Nå fikk jeg både lyst og behov for å gjenopplive den.
Ett års snopstopp gikk helt problemfritt.
Da 365 dager var omme føltes det ikke naturlig å begynne å spise snop igjen. "Nå er jeg jo så godt igang", liksom. Og ikke savnet jeg snopet heller.
Selv i skrivende stund, mer enn to år etter prosjektstart, har ikke så mye som ei sjokolademus eller en nonstop funnet veien inn i min munn uten at de har forekommet som pynt på kake.
Jeg merker tydelig at min sans for det søte har endret seg. Det skjer rett som det er at ting smaker for søtt, rett og slett.
Når det gjelder saltsnacks videreførte jeg prosjektet helt til sensommeren 2012. Under en biltur i Sverige bestemte jeg meg for å spise litt potetgull. Det fikk jeg store problemer med å slutte med...
De fem månedene som har gått har jeg spist store mengder peanøtter, chips, ostepops, pringles. Ikke bare fordi det er godt og hyggelig, men fordi jeg har "trengt" noe å polstre stress og mismot med.
De leie bivirkningene har naturligvis ikke latt vente på seg. Jeg har gått opp flere kilo og er lite tilfreds med det.
Forleden kveld, akkurat idet jeg hadde tømt en potetgullpose, sjekket jeg hovedbloggen min. Der hadde Brit lagt igjen kommentar om at hun nå ville adoptere reglene min og starte sitt eget "nei til kjøpesnop"-prosjekt.
DET ble støtet jeg trengte. Der og da tok jeg beslutningen om at kjøpesnacks igjen skal ut av mitt "kosthold". Det er for kaloritett, for unyttig, for lett tilgjengelig, og jeg sliter med å begrense inntaket.
Denne gangen har jeg ingen tidsramme. Jeg bare definerer kjøpesnop og -snacks ut av min spiseseddel.
De nyervervede kiloene får jeg ta affære med hvis/når motivasjonen blir sterk nok til det.
Reglene er presis som før (unntatt pinneis, som nå er "tatt inn i varmen", fordi det gikk opp for meg at overspising av is ikke er noe fenomen):
Kjøpesnop omfatter
Alt av sjokolade spist som den er (men sjokolade kan dukke opp som ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av smågodter i løs vekt (men det kan dukke opp som kakepynt eller ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av drops og pastiller.
Alt av potetgull, ostepops, saltstenger etc.
Alt av nøtter med mindre de inngår i en matrett
Alt av industriframstilte kjeks og kaker.
Twist, kjøpekonfekt, kjøpemarsipan etc.
Dette omfatter ikke
Hjemmebakte kaker
Hjemmelaget konfekt
Hjemmelaget saltsnacks, herunder grytepoppet popcorn
Ferske bakervarer kjøpt på bakeri/konditori og spist fra fat
Iskrem
Tyggegummi
Halspastiller brukt ved sykdom
Ett års snopstopp gikk helt problemfritt.
Da 365 dager var omme føltes det ikke naturlig å begynne å spise snop igjen. "Nå er jeg jo så godt igang", liksom. Og ikke savnet jeg snopet heller.
Selv i skrivende stund, mer enn to år etter prosjektstart, har ikke så mye som ei sjokolademus eller en nonstop funnet veien inn i min munn uten at de har forekommet som pynt på kake.
Jeg merker tydelig at min sans for det søte har endret seg. Det skjer rett som det er at ting smaker for søtt, rett og slett.
Når det gjelder saltsnacks videreførte jeg prosjektet helt til sensommeren 2012. Under en biltur i Sverige bestemte jeg meg for å spise litt potetgull. Det fikk jeg store problemer med å slutte med...
De fem månedene som har gått har jeg spist store mengder peanøtter, chips, ostepops, pringles. Ikke bare fordi det er godt og hyggelig, men fordi jeg har "trengt" noe å polstre stress og mismot med.
De leie bivirkningene har naturligvis ikke latt vente på seg. Jeg har gått opp flere kilo og er lite tilfreds med det.
Forleden kveld, akkurat idet jeg hadde tømt en potetgullpose, sjekket jeg hovedbloggen min. Der hadde Brit lagt igjen kommentar om at hun nå ville adoptere reglene min og starte sitt eget "nei til kjøpesnop"-prosjekt.
DET ble støtet jeg trengte. Der og da tok jeg beslutningen om at kjøpesnacks igjen skal ut av mitt "kosthold". Det er for kaloritett, for unyttig, for lett tilgjengelig, og jeg sliter med å begrense inntaket.
Denne gangen har jeg ingen tidsramme. Jeg bare definerer kjøpesnop og -snacks ut av min spiseseddel.
De nyervervede kiloene får jeg ta affære med hvis/når motivasjonen blir sterk nok til det.
Reglene er presis som før (unntatt pinneis, som nå er "tatt inn i varmen", fordi det gikk opp for meg at overspising av is ikke er noe fenomen):
Kjøpesnop omfatter
Alt av sjokolade spist som den er (men sjokolade kan dukke opp som ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av smågodter i løs vekt (men det kan dukke opp som kakepynt eller ingrediens i hjemmelagde godsaker)
Alt av drops og pastiller.
Alt av potetgull, ostepops, saltstenger etc.
Alt av nøtter med mindre de inngår i en matrett
Alt av industriframstilte kjeks og kaker.
Twist, kjøpekonfekt, kjøpemarsipan etc.
Dette omfatter ikke
Hjemmebakte kaker
Hjemmelaget konfekt
Hjemmelaget saltsnacks, herunder grytepoppet popcorn
Ferske bakervarer kjøpt på bakeri/konditori og spist fra fat
Iskrem
Tyggegummi
Halspastiller brukt ved sykdom
Abonner på:
Innlegg (Atom)